Orgnum: 917848998 Donate via Vipps: 80284 988 26 679





Twitter

Amour du Prochain (ADP) er nå på twitter. Følg oss! @Amour_dp

Vipps i orden!

26. juli 2018

Vipps fungerer igjen som betalingsmetode! Så det er bare å vippse i vei!

Hilsen
AdP

Problemer med Vipps!

14. juli 2018

Det er noen tekniske problemer med vår vippskonto. Det jobbes med dette og den er antatt klar igjen i løpet av uke 29. Paypal og kortbetaling gjennom paypal virker som det skal! Vennligst benytt dette inntil videre om dere skulle bruke vipps!

Hilsen,

Oss i Amour du Prochain

Twitter

14. juli 2018

Amour du Prochain (ADP) er nå på twitter. Følg oss! @Amour_dp

Å Være Barn i Kongo DR

14. juli 2018

Det blir sagt at å bli født i Norge er som å vinne i lotto. Norge er regnet som et av verdens fredeligste land og ble nylig kåret som verdens lykkeligste land av FN. I dette vakre og flotte samfunnet vi alle har glede av å være en del av, er omsorg for barn en hjørnestein i vårt samfunns verdigrunnlag. Barn og andre sårbare grupper er sentrale når beslutninger skal tas i styringen av kongeriket Norge. Resultatet er et nesten idyllisk land hvor barn kan få vokse opp i fredelige og beskyttede rammer.

Kontrastene er store når man reiser 7000 kilometere sørover til Kongo DR. Å være barn er noe av det tøffeste man kan være i Kongo. Allerede ved fødsel starter utfordringene. I følge Unicef dør 1 av 7 barn før de har fylt 5 år i dette vidstrakte landet på samme størrelse som hele vest Europa. Etter dette hinderet er passert kommer mange flere, fra faren om å bli barnesoldat, til å bli offer av et omfattende nettverk for menneskehandel, til underernæring til å bli foreldreløs og til slutt hjemløs. Å være barn i Kongo er tøft.

Selv barna som er så heldige at de får vokse opp med sine foreldre har det tøft. Kongo er et av verdens fattigste land hvorav over 70% av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. En stor del av befolkningen lever for under 2 dollar om dagen (ca. 16 kroner). Det gjør at mange foreldre har dårlig råd til å sende barna på skolen. Arbeidslivet begynner derfor i en meget tidlig alder. Fra sim kort, til vann i poser, til iskrem, er det gjerne barna som blir utpekt som perfekte kandidater til å selge. I enkelte husstander er inntekten som kommer far barnas jobb helt avgjørende for at de skal få hverdagen til gå rundt. Stort er ansvaret, tung er byrden for de små. Å være barn i Kongo er tøft.

Blant voksne er det estimert at over halvparten mangler skolegang eller har ufullstendig grunnutdanning. Dette sklir over til barn hvorav kun 50% mellom 6-11år går på skolen. Resten arbeider, streifer rundt i byene, blir kriminelle, solgt, barnesoldater, eller dør. Kun de aller heldigste og tøffeste greier seg.

Barn i Kongo vokser opp i et samfunn som for dem virker, og er usedvanlig skjeiv og urettferdig. En håndfull familier i landet lever lukseriøse liv hvorav mat og klær kastes hver dag og det forstås ikke hvorfor det ikke kan deles. Når de arbeider og kommer hjem sent på kvelden etter en lang arbeidsdag blir nesten alle pengene tatt fra dem og det hele virker totalt urettferdig. Noen blir ranet på veien hjem, noen har såkalte «arbeidsgivere» som aldri betaler [godt]. Verden er urettferdig tenker de. Verden er et ondt sted sier dem. Voksne er våre fiender tenker noen og rømmer hjemmefra og blir del av gjengmiljøer.
I disse miljøene forkynnes det at livet er urettferdig og de også må være urettferdige for å klare seg. Det hele virker logisk for dem og begynner å gi mening. Dermed byr de seg ut på tokter, tyverier, ran og flere voldshandlinger. For det er meningen med livet. Sånn skal verden være. Tenker de.

Men det hele endrer seg raskt når man får øye på dem sittende der de er i markeder, når man får snakket med noen av dem. Da skjønner man veldig fort. De er kun barn. De tror egentlig ikke på det de gjør men de har ikke fått et alternativ. De er bare barn ute etter mat, omsorg, oppdragelse og kjærlighet! Uskyldige små!

Så galt kan det gå når ingen griper inn for å gjøre noe. Så galt kan det gå når man blir likegyldig. Det er derfor ADP og mange andre frivillige organisasjoner har satt disse fantastiske medmenneskene i sin lupe for imøtekommende deres behov og vise dem et alternativt syn på verden. Et alternativt for hat, vold og urettferdighet. Med andre ord, vise dem Nestekjærlighet, derav det franske navnet «Amour du Prochain».

Jobben er stor, lang og tregt, men den må gjøres. Heldigdigvis finnes det en gruppe besluttsomme personer, lidenskapelig opptatte av sine medmennesker, lidenskapelig opptatt av å vise at det går an å få til endring. Og det hver dag! Gjennom små og store bidrag. Et smil kan utgjøre forskjell, et kjærlig blikk er nok.

Alle gaver og donasjoner som gis til ADP går til dette sanne og ene formålet. Fra første krone til siste, har de alle samme destinasjon: nestekjærlighet.

«Because of indifference, one dies before one actually dies»
Sitat Elie Wiesel Nobel fredsprisvinner 

Skrevet av,

Samuel Blessing Elonga